Høsten er kommet for fullt, og vinden uler og pisker harde regndråper mot vindusrutene våre!

Men mens uværet herjer ute, sitter vi her i en god og varm stue, med fyr i ovnen og deilige, myke ullpledd pakket rundt oss! Pusa trekker inn i varmen, og i den viten arrangerer derfor katteblogger en hærlig, liten foto konkurranse!  Temaet denne gangen er “innetid,” og jeg vil jo selvfølgelig bidra med et lite bidrag! Så etter å ha bladd igjennom bildemappe på bildemappe, kom jeg frem til at dette må da være et rimelig godt eksemplar på innetid i høstværet

I dag er en sånn typisk dag hvor absolutt ingenting klaffer og alt går gæli! En sånn dag hvor man bare føler for å krype langt under dyna og sove bort..!

Det var vel egentlig dømt i fra starten av

Våknet halv ni til morgenen i dag, en time senere enn jeg egentlig skulle! Ringeklokka ringer jo nemlig ikke som vanlig når telefonen står på lydløs, og da var det gjort! (Hva skjedde med Isak som alltid har vekket meg hver morgen?? )

Så selvfølgelig kommer jeg for sent på jobb, og det er aldri noen hyggelig start på dagen!

Stresser meg gjennom noen timer på jobb, og drar hjem for å stelle meg ettersom vi har avtalt å passe Dino og dra til parken og ta masse, fine bilder

Ferdig fikset, kjører vi av gårde og blir møtt av en tom leilighet.. Så vi ringer selvfølgelig og spør hvor Dino er..! Men de hadde selvfølgelig glemt at vi skulle ha han i dag, så de var bortreist hele dagen!

Mhm.. Det var litt nedtur, hadde jo gleda meg til det og pakket og gjort klart alt :P  Litt små deppa bestemmer vi oss for å ta turen hjemover og få på de herses vinterdekka jeg fortsatt ikke har fått skiftet! Men når vi går over dekka viser det seg at det sitter en diger spiker i det ene dekket som fulgte med bilen når jeg kjøpte den! Aaargh!

Derfor ble det turen til et par kamerater som skulle fikse det..

Kalle får så overtalt meg til å dra til parken bare vi to og ta noen koselige bilder uten Dino! Og jeg lar meg til slutt overtale Fremme i parken, sprader endene og påfuglene rundt i all sin prakt og gjør seg til for oss, så dette kunne jo blitt riktig bra likevel Så jeg tar frem kameraet og knipser et par nydelige bilder… Og så blir skjermen svart og det lyser med store bokstaver; “tom for batteri…”

Rimelig gretten, og med bare to fattige bilder på kameraet kjører vi til butikken for å handle mat og dra hjem…

Fremme i kassen, klar for å betale finner jeg selvfølgelig ut at jeg har glemt bankkortet hjemme! :O Heldigvis hadde jeg småpenger liggende i bilen (Noe jeg sjeldent har) så litt flaks i uflaksen må man ha

Kom oss hjem til slutt, etter å ha hentet dekket ferdig fikset

Hadde akkurat lagd meg en deilig, varm te for å roe ned litt, men den tråkket selvfølgelig Bamse ned, så jeg har tørket og vasket te av tepper og bord

Så nå sitter jeg her med kamera batteriet i laderen, en tom te kopp og en ventende Dino som endelig er kommet hjem Prøver snart på nytt å dra for å hente gutten, og er jeg heldig blir det vel noen vellykkede bilder ut av det her til slutt

Men sånn alt i alt i dag, har jeg følt meg rimelig sånn her;

Hun har sine anfall og dager hvor hun freser på alt og alle rundt seg! Spesielt når hun har vært ute lenge av gangen og kommer inn i varmen igjen! Da skal hun gjerne ta tilbake rollen sin som queen og diva, og da titter hun stygt på alle firbeinte rundt seg! Våger de å titte tilbake freser hun mot de, og tvinger seg opp i fanget mitt! Ligger det en der fra før, freser hun helt til de går vekk, og tramper seg plass og forlanger å få masse kos og oppmerksomhet!

Der kan hun ligge på magen min og male og kose, men passer på å småknurre til de som måtte bevege seg i nærheten Bare for å si i fra hvem som er sjefen

Hun er heldigvis aldri voldelig, hun bjeffer nok hardere enn hun biter

Resten av gjengen syns nok hun er en smule små psyco når hun er i det humøret, men lar henne holde på De vet det går over

Mens jeg venter på Kalle, benytta jeg sjansen til å dra frem kameraet og knipse litt igjen

Saueskinnet vårt er vel egentlig rimelig utslitt, det ligger en pus på det nesten hele tiden Har gitt opp å karde det å prøve å holde det pent, så det er litt pjuskete, for å si det sånn! Men pusa elsker det!

Rart egentlig, for i førsten når saueskinnet kom i hus var pusa kjeeempe skeptiske! De skjønte ikke hva det var for et dyr jeg hadde kommet drassende med hjem denne gangen! De snek seg bort, snuste forsiktig før de pilte av gårde bak nærmeste vegg! Før de forsiktig stakk snuta frem for å se om “dyret” fortsatt lå der

Etterhvert tok Sila mot til seg og tråkket fooorrrsssiiiktig oppå med en liten labb Og når det ikke skjedde noe da, tråkket hun enda mer fooorrrsssiiiiiktig oppå med den andre foten..!   Fortsatt trygt..! Og når hun skjønte det ikke var farlig gikk hun helt bananas! Hun tråkket og koset, og tråkket og koset og purret og holdt på Var ikke måte på hvor hun koste seg med skinnet! Hun ble helt tullerusk

Tikno derimot tok det mye lenger tid med! Hun nektet å gå bort til fellen, så jeg bestemte meg for å hjelpe henne på vei! Derfor løftet jeg henne bort og plasserte henne midt på saueskinnet så hun skulle forstå at det ikke var farlig…!

Og gurimalla, jeg har aldri sett en katt sprette så til de grader til værs på den måten før!!! Hun fløy en meter rett til værs, og spola bortover gulvet for å gjemme seg! Stakkar, jeg var kanskje litt slem da, men mente jo bare godt!

Det tok sin tid ja, og når hun først begynte forstå at skinnet ikke var farlig ble hun like tussete som Sila! Men ikke kose-tussete! Neida, Tikno sloss med teppet ho! Bet og klorte seg fast og “jokket” rundt og rundt med teppet i kjeften mens hun knurret!   Da følte ho seg tøff tror jeg! Ingen tvil om hvem som var sjefen av de to! Hun tok det til å med å gjemte det under klesstativet i gangen hvor alle “skattene” hennes blir lagt!

Nå har de roet seg begge to, og skjønt at saueskinnet er til for å ligge å sove på

Jeg vet.. Har vært forferdelig dårlig på det i det siste, men har hatt så mye å tenke på i det siste!

Ikke det at det skjer så voldsom mye, men har gått med en tanke i snart et år, og jeg har endelig tatt en beslutning! Har tenkt mye frem og tilbake ( Jada, vanskelig for å ta en beslutning ) men har endelig bestemt meg for å ta ernæringsstudiet. Så går rundt å venter på svar fra søknaden, og krysser fingrene for a det går bra!  

Ellers så går jeg rundt med sommerfugler i magen for tiden!  Tralalala! Har ikke lyst til å gå nærmere inn på det ennå, men livet gliser stort og  lyst  for tiden

Dagens fra Tex;  Ikke bry deg om hva andre mener, gjør hva du vil, når du vil, hvor du vil

• Caesar: Stooor fan av salte stenger! Har blitt en kløpper i å fiske opp en og en stang av posen og knaske de i seg!
•  Tyson: Eeelsker krydderboller og blir helt vill! om ikke han får smake :P
• Bamse: Potetskruer! Ja, kom over en liten rød hårball som satt med huet i posen og munnen full av potetskruer! Kjempefornøyd!
• Kiara: Smeltet ost og smørgrøt er absolutt en storfavoritt sammen med Tex!
• Isak: Ikke akkurat mat, men denne karen elsker å slikke på plastikkposer! Helt ekstrem! Mens de andre pusa løper til kjøleskapet for mat, blir Isak helt sarlig i blikket ved synet av plastikkposene, og kan stå¨å slikke på de i timesvis

Har du, eller kjenner du noen med en pus met litt sære matvaner?

Ingenting med temaet men hun var så søt her

Og når gradene kryper ute forandrer pusa seg sakte men sikkert

Ungene er blitt små pelsdotter med tykk, god og fluffy pels, og ser skikkelig bamser ut

Tikno er blitt ekstremt pratsom, men hun mjauer ikke! Hun er en sånn liten kvitrepus, og det er så nydelig å høre på når hun kvitrer til meg, og jeg svarer, og så kvitrer hun igjen

Tyson skal stadig vekk opp i fanget og kose!

Kiara ser ut som en løve når hun kommer inn med den manken, og skal helst ligge å dra seg i fanget mitt!

Sila vil helst under dyna sammen med meg og  ligge der det er godt og varmt

Tex skal gni seg opp etter alt og alle,  før han presser seg plass opp i fanget mitt..!

Bamse skal hgjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjnkmmmm,l,m  (Ok, det der var Tyson som akkurat kom inn og prøvde å tråkke seg opp i fanget mitt mens jeg skrev )

Ja, poenget er, at når gradene kryper blir  jeg omringet av en gjeng ekstremt  kosesyke, pratsomme, flyffy  bamsepuser og prøver så godt jeg kan å få plass til så mange som mulig av gangen

Og mens jeg ligger her med en i armkroken, en på magen og to mellom beina, må de andre finne seg i å leke litt for seg selv før de får bytte på det